...dagen for de mange 'små' postene...
Jeg satt oppe halve natta i går, slik det gjerne blir når en er student, det er blitt helg, og en har funnet noe interessant på nettet. Den surfinga, den surfinga.... (se linkene mine).
Men det som har gjort til at jeg har vært på tenker'n siden da, er det at ting / stoff / tanker / teorier kan bli for tilgjengelige - på mer enn en måte, slik at jeg ikke er bærer av det jeg lar engasjere meg. Det får ikke tid til å lande / modnes / inkarneres, bli til kjøtt og blod.
Jeg har ikke noe problem med å spore hvordan Gud har virket på meg og ledet meg i egen fortid, slik at det at jeg er akkurat der jeg er i dag, er noe jeg til kan skjønne og er med på. Og jeg tenker / synes det er sentralt, og helt vesentlig, at vi som troende lever livene våre 'logget' på Gud - konkret i hverdagene våre. Derfor er tilstedeværelsen i eget liv og i egen tro, det jeg tenker ting koker ned til... - og at det nettopp er der / i den Gud møter oss, og leder oss. I så måte kjenner jeg på et behov for å bremse i forhold til alt en tar inn / kommer over, som er med på, og som skal gi tanker, og bilder, og retning for det som kommer.
Jeg vet at Gud har gitt meg en visdom og et blikk for nettopp å kunne se fremover, men kjenner som sagt på at livet må leves i et her og nå, og ikke bare i et der fremme. Og at det er viktig at dette ikke bare ender opp som gode intensjoner / teorier / og tomme ord. For skal det skje noe nytt i kirka / i Guds folk, MÅ det nemlig skje i meg / oss som er ledere først. Så hvis det er sant (og det er det) det som jeg skrev litt lenger oppe - at det handler om tilstedeværelse - så må det gjøre det for meg også. Jeg kan ha så lyst til å springe av gårde som jeg bare vil, men hvis det er en tid for å bremse / sette ned farten mer ennå- så hjelp meg Gud!
[...ikke som jeg vil, men som du vil...]
Men det som har gjort til at jeg har vært på tenker'n siden da, er det at ting / stoff / tanker / teorier kan bli for tilgjengelige - på mer enn en måte, slik at jeg ikke er bærer av det jeg lar engasjere meg. Det får ikke tid til å lande / modnes / inkarneres, bli til kjøtt og blod.
Jeg har ikke noe problem med å spore hvordan Gud har virket på meg og ledet meg i egen fortid, slik at det at jeg er akkurat der jeg er i dag, er noe jeg til kan skjønne og er med på. Og jeg tenker / synes det er sentralt, og helt vesentlig, at vi som troende lever livene våre 'logget' på Gud - konkret i hverdagene våre. Derfor er tilstedeværelsen i eget liv og i egen tro, det jeg tenker ting koker ned til... - og at det nettopp er der / i den Gud møter oss, og leder oss. I så måte kjenner jeg på et behov for å bremse i forhold til alt en tar inn / kommer over, som er med på, og som skal gi tanker, og bilder, og retning for det som kommer.
Jeg vet at Gud har gitt meg en visdom og et blikk for nettopp å kunne se fremover, men kjenner som sagt på at livet må leves i et her og nå, og ikke bare i et der fremme. Og at det er viktig at dette ikke bare ender opp som gode intensjoner / teorier / og tomme ord. For skal det skje noe nytt i kirka / i Guds folk, MÅ det nemlig skje i meg / oss som er ledere først. Så hvis det er sant (og det er det) det som jeg skrev litt lenger oppe - at det handler om tilstedeværelse - så må det gjøre det for meg også. Jeg kan ha så lyst til å springe av gårde som jeg bare vil, men hvis det er en tid for å bremse / sette ned farten mer ennå- så hjelp meg Gud!
[...ikke som jeg vil, men som du vil...]
posted by east777 at 10:28 PM
2 Comments:
Så sant så sant! Jeg må hele tiden passe meg. Det er så lett å bare tenke nye prosjekter, hvordan fikse alt nå, og ikke gi Gud tid til å jobbe i meg først. Digger deg Øyvind!
Morten
Digger deg også- right back at ya'. Det skal bli godt å se deg igjen om ikke altfor lenge Morten. Du e blitt viktig i livet mitt.
Post a Comment
<< Home